N-ti plús einn lestur útvarpssögunnar um þá Bjergvin og Arinbjern!

Það var í þann mund að Bjergvin var að hefja upp raust sína að Arinbjern
fékk flugu í höfuðið. Og áður enn Bjergvin náði að syngja fyrsta orðið,
gjall við undurfögur rödd Arinbjerns í hljómkerfinu á bari Sáms í
Kaupmannahöfn. En það var ekki röddin sem fékk Bjergvin til að líta við með
undrunarsvip, heldur það að Arinbjern hafði ákveðiðað í þetta sinn skyldi
"Bat out of hell" sungið á hinni ylhýru norsku túngu

Sirener skriker og brannene hylermåte,
ned i dalen i kveld.
Det er en mann i skyggene med et gevær i hans øye
og et blad pussende å slik klar.

Det er ond i luften og det er torden i himmel
og en morder på blodskuttene gater.
Å, og ned i tunnelen hvor det dødelige stiger
Å, jeg sverger at jeg så en ung gutt ned i renden.

Han var startet å skumme i oppvarmingen.
Å baby du er den eneste tingen i denne hele verdenen
der er ren og god og riktig.
Og uansett hvor du er og uansett hvor du drar
vil der alltid blive et lys.

Men jeg må komme mej ut herfra
Jeg må bryte det ut nå
Før den endelige sprekken av daggry.
Slik vi vil lager det meste av vår en natt sammen.
Når det er over som De vet

Vi blir begge slik alene.
Som et balltre ut av helvete
Jeg blir dradd når morgenen kommer.
Når natten er over
som et balltre ut av helvete
Jeg blir dradd dradd dradd.
Som et balltre ut av helvete

Jeg blir dradd når morgenen kommer.
Men når dagen blir gjort og sola drar ned
og som måneskinnet pusser gjennom den
Da som en synder før portene av himmel den
kommer jeg å krabbe på rygg til.

Jeg blir slag riksveien som et slå rambukk
på et sølv svart fantom cykel.
Når metallet er varm og maskinen er sulten
og vi er all om å se lyset.

Ingenting noensinne vokser ved denne
en av rådent gammelt hull.
Alt er væk og tapt.
Og ingenting virkelig vugger
Og ingenting virkelig ruller
Og ingenting noensinne verd kostnadene
Og I vet jeg er forbannet om I aldri kommer seg ut
Og kanskje jeg er forbannet om I gjør

Men med annenhver slår jeg har i mitt hjerte
Du vet jeg heller vil bli forbannet med De.
Om jeg blir forbannet jeg vil bli forbannet med De
Danser gjennom natt med De.

Du vet jeg heller vil bli forbannet med De.
Om jeg blir forbannet jeg vil bli forbannet med De
Danser gjennom natt.
Danser gjennom natt.
Danser gjennom natt med De.

Å baby du er den eneste tingen i denne hele verdenen
der er ren og god og riktig.
Og uansett hvor du er og uansett hvor du drar
vil der alltid blive et lys.

Men jeg må komme ut
Jeg må bryte det ut nå
Før den endelige sprekken av daggry.
Slik vi lager det meste av vår en natt sammen.
Når det er over som De vet
Vi blir begge alene.
Som et balltre ut av helvete

Jeg blir dradd når morgenen kommer.
Når natten er over
Som et balltre ut av helvete
Jeg blir dradd dradd dradd.
Som et balltre ut av helvete

Jeg blir dradd når morgenen kommer.
Men når dagen blir blir gjort og sola drar ned
og som måneskinnet pusser gjennom den
Da som en synder før portene av himmel den
kommer jeg å krabbe på rygg til.

Jeg kan kan se som meg selv river opp veien den
Hurtigere enn noe annen gutt noensinne har.
Og min hud er rå men min sjel er moden.
Ingen stanser meg nå

Jeg må lage min flukt.
Men jeg kan ikke stanse å tenke på De
og jeg ser aldri den plutselige kurven til det er måte også.
Jeg aldri ser den plutselige kurven til det er måte også sen.

Da er jeg døende på bunnen av en sjakt i den flammee sola.
Revet og vred på foten av en brenne cykel.
Og jeg tror at noen ett eller annet sted må må være ringende en klokke.
Og den siste tingen jeg ser er mitt hjerte
Stadigvæk slående.
Bryter ut av min kropp
Og flyr borte
Som et balltre ut av helvete.

Da er jeg døende på bunnen av en sjakt i den flammee sola.
Revet og vred på foten av en brenne cykel.
Og jeg tror at noen ett eller annet sted må må være ringende en klokke.
Og den siste tingen jeg ser er mitt hjerte
Stadigvæk slående.
Bryter ut av min kropp
Og flyr borte

Som et balltre ut av helvete.
Som et balltre ut av helvete.
Som et balltre ut av helvete.
Å som et balltre ut av helvete!
Å som et balltre ut av helvete!
Som et balltre ut av helvete!

Arinbjern opnaði augun sem hann hafði haft lokuð síðustu tvö erindin í laginu og leit yfir áhorfendurna sem fögnuðu líkt og aldregi fyrr. Það var þá þegar áhorfendaskarinn reyndi að nálgast sviðið, að lítil stúlka varð undir þunga fólksins og bugaðist við álagið. "Mor ... hjælp!" kallaði hún, en óp hennar kæfðust í æstum múginum og feedbackinu frá míkrafóninum. Skipti eingum sköpum en að Arinbjern vatt sig niður af sviðinu og bjargaði lífvana stúlkulíkamanum frá því að troðast undir. "Nei ... ekki hún, afhverju Guð ... AFHVERJU!" Bjergvin áttaði sig á því að hann hafði staðið stjarfur allt lagið og hljóp að míkrafóninum. "Hjélp ... ví mangler seríöst sygemennsker her ... hjélp oss for fannen ..."

Arinbjern beygði sig yfir stúlkuna og hvíslaði á norsku í eyra hennar.

De ikke kan kan dø vakker pike.
Verdenen er ikke beredt å la De dra.
De må komme tilbake.
For meg.
For Bjergvin.
For musikken.
Musikken krever å De kommer til livs.

Við þetta vaknaði litla stúlkan til lífs, eins og orðin hans Arinbjerns hafi dregið hana tilbaka frá dauðum. En til þess að hún gæti sungið áfram í lifanda lífi, varð einhver að taka hennar stað meðal hinna dauðu. Örmagna féll Arinbjern á sviðið. Bjergvin kom að honum og Arinbjern stamaði deyjandi: "Taktu míkrafóninn. Taktu míkrafóninn á syngdu áfram ... bróðir minn. Þú verður að syngja áfram! Þú verður að syngja ..."

Bjergvin stóð upp og bar líflausan líkama Arinbjarnar til áhorfendanna sem báru hann á herðum sér út af staðnum.

Bjergvin leit á míkrafóninn og aftur á skarann sem var að bera Arinbjern út. Þegar líkama Arinbjerns var hafið á loft, hóf Bjergvin upp raust sína. Gárúngar segja að aldregi hafi og aldregi mun nokkurn tíman hljóma slík rödd aftur um dalinn. Bjergvin felldi sitt fyrsta og síðasta tár. En saungur hans og Arinbjerns lifir áfram.

I pulled in to Nazareth, was feeling 'bout half past dead
I just need some place where I can lay my head ...